Siden fredag har det blitt lagt ut reportasjer og intervjuer fra 11. september 2001. Jeg husker faktisk første gang jeg så det som hadde skjedd. Jeg var 6 år gammel og skjønte ikke så mye. Jeg satt i stuen med mamma og Anette da jeg for første gang så flyene kjøre inn i tårnene. Hvert år siden 2001 har jeg sett på nyhetene og sett de samme klippene igjen og igjen. Men det er ikke før i år at jeg sitter og gråter når jeg ser klippene. Jeg har sett de mange ganger før, men i år er det annerledes.

Etter terrorangrepet i Oslo har jeg begynt å forstå hvordan de har hatt det. Hva de føler og hva de tenker. Selv om man ikke mister noen, eller kjenner noen som var der da det skjedde, så blir man berørt som en nasjon. Det er så utrolig trist at mennesker kan gjøre noe så ondt. Jeg føler at vi har gått gjennom det samme som mange amerikanere gjorde for 10 år siden... Det å sitte igjen med en rose i hånden og en tåre på kinnet, snufs - men i dag er det 10 år siden 9/11, R.I.P ♥